tirsdag 14. juni 2011

going north

Argentina er et forholdsvis dyrt land å fly i. Og med store avstander blir det raskt noen kilometer, og ikke minst timer om man velger å rulle rundt i landet. Heldigvis er standarden og rutenettet på bussene i landet bra, og et godt alternativ til fly.
going north
I skrivende stund har vi forflyttet oss 4007 kilometer på landeveien. De første etappene fra Buenos Aires til Mendoza, via Cordoba og opp til Tucaman har vi busset. Fra Tucuaman hadde vi planlagt en 8 dagers ekspidisjon nordover i egen leiebil. Kan tro vi gledet oss.

Vis Roundtrip North Argentina i et større kart

Dag 1:
Tucuman - Tafi del Valle - Cafayate/San Carlos (RN38/307/40, 237 km)

Etter å ha plukket opp vår Volkswagen Gol (ikke Golf) hos Europcar i Tucuman var vi mer enn klare for noen dager på landeveien. Regnet la på ingen måte noen demper på humøret. Første delen av turen var ikke mye å skrive hjem om, men i det vi startet første stigning opp mot Tafi del Valle begynte omgivelsene å bli betydelig mer interessante. Regnskogen lå mektig langs veien delvis dekket av tåke og regnet pisket mot frontruten. En magisk stemning i det vi klatret opp den bratte svingete fjellveien.
RN307, Tucuman - Tafi del Valle
I Tafi del Valle stoppet vi for en lunsj før vi begynte neste klatre-etappe opp til 3.100 meters høyde. Solen tittet frem og omgivelsene endret seg først fra regnskog til "skotsk høyland" så til ørkenlandskap med masse kaktus. Fra toppen hadde vi en fantastisk utsikt ned dalen mot Quilmes ruinene og Cafayate i det fjerne.
IMG_7563
Etter en stopp ved Quilmes ruinene (Inca ruiner) gikk ferden på flotte veier inn til San Carlos, en liten landsby utenfor Cafayate. Her hadde vi booket oss inn på Casa de los Vientos, et koselig lite sted i lokal stil. Litt utfordringer med språket hadde vi, men med masse kroppsspråk og smil ble det noen supre dager.

Dag 2:
Vingårder i Cafayate (81 km)

Cafayate området er mest kjent for sine Torrontés druer, men vingårdene dyrker også Malbec og andre druetyper. Området er kjent for ekstreme temperaturforskjeller mellom natt og dag og ikke minst en høyde over havet på mellom 1700 og 2500 meter.
Bodega San Pedro de Yacochuya
Vi fikk besøkt tre vingårder på vår rundtur i området. Ikke alt var like bra, men interessant å se forskjell på vingårder som fokuserer på volum/billigvin og de som produserer i småskala med høye kvalitetskrav.
Helene at Bodega Nanni
En tur innom det lokale vinmuset i Cafayate fikk vi også med oss. En aldri så liten overraskelse da det var veldig gjennomført og interessant. Ingen selvfølge hva angår museer i Argentina.

Dag 3:
Cafayate-Salta (RN68, 240 km)

Det er to veier som går mellom Cafayate og Salta. RN40/33 går gjennom Valles Calchaquíes via Cahchi og videre til Salta. En dårlig grusvei med flere elveløp som krysser veien, men omgivelsene skal være fantastisk.
Quebrada de las Conchas
Etter å ha diskutert litt frem og tilbake tok vi til fornuften og vi kjørte hovedveien opp til Salta gjennom Quebrada de las Conchas/Quebrada de Cafayate. En mye kortere og mer behagelig vei og ikke noe å si på landskapet langs veien heller :-)
Salta, Argentina
Fire timer senere ankom vi Salta, en by med i underkant av 500.000 innbyggere. Med god hjelp fra GPS'en kom vi oss greit frem til hotellet vårt, Aldaba Hotel i utkanten av sentrum av byen.

Dag 4:
Salta - San Antonio de los Cobres - La Polvorilla - Salta (RN51/RN40, 391 km)

Turen opp til San Antonio de los Cobres og La Polvorilla skulle bli noe mer utfordrende enn vi hadde forberedt oss på. Kanskje like greit at vi ikke viste alt vi nå vet før vi satte avgårde fra Salta. Målet for dagen var Viaducto La Polvorilla, en diger viaduct 4200 moh, som toget Tren a las Nubes kjører over på sin vei til Chile grensen.
Viaducto La Polvorilla
Første del av turen gikk veldig greit på asfalt veier. Så startet grusveien og omkjøringene. En ting er å kjøre på grusveier i fjellet med 4x4, men med en liten Volkswagen Gol som har vært med på litt av hvert rister og skrangler alt noe inni hampen. Situasjonen blir ikke noe enklere av at elvene krysser veien der det passer de.

De første elveløpene som krysset veien var ikke noe å snakke om, men så ble det litt verre. Neste elveløp ble passert på ren lykke, og da nok en elv fosset over veien måtte Jarle ut og ta en tissepause og vurdere situasjonen nærmere.
Skal, skal ikke
Konklusjonen på tissepausen ble at vi snudde for å teste ut den gamle veien som egentlig var stengt. Men så lett skulle det ikke være. På vei tilbake måtte vi krysse samme elv vi hadde krysset på lykke på vei opp, og den hadde vokst siden sist. Heldigvis hadde Jarle plukket opp noen tips fra Abby, vår sjåfør i Tanzania så etter nøye inspeksjon var det bare å la det stå til. Lykken var på vår side denne gangen også og vi kom like hele over.
San Antonio de los Cobres
Det ble en lang tur oppover mot San Antonio de los Cobres, en forblåst liten gruvelandsby. Høyden begynte også å bli merkbar i form av hodepine og kvalme, ikke hver dag vi er over 4000 moh. Høyden skulle bli merkbar på flere måter. Da vi hørte et lite smell bak i bilen fryktet vi at et av dekkene hadde punktert, vi måtte le litt for oss selv da vi skjønte det var yoghurtene som hadde eksplodert.

Etter nesten 9 timer og 390 kilometer på så der veier var det to slitne nordboere som ankom Salta. Etter en kjapp dusj var vi klare for en enkel middag før senga tok oss.


Dag 5:
Sigthseeing i Salta (9 km)

Etter en slitsom dag på landeveien var det deilig å parkere bilen for en dag og sove lenge. Etter en lang og deilig Argentinsk frokost med deilig kaffe og mye søtsaker var vi klare for å utforske Salta til fots.
Pajcha, Museo the Arte Etnico Americano
Vi startet dagen med et spennende besøk på Museo the Arte Etnico Americano. Et lite privat museeum med masse artige og spennende objekter fra ulike tidsperioder. Her møtte vi en utrolig festlig fyr som på en særdeles vittig måte guidet oss trygt gjennom utstillingen. Anbefales virkelig. I Salta kan du også se mumier av Inca barn som ble offret til fjellene på det arkeologiske museum. Litt guffent og rart å se små barn utstilt slik, men absolutt en interessant utstilling.
Gaucho in Salta
Vi fikk også kikket litt i de utallige suvernir butikkene som er i byen og sett på flere av byens flotte kirker.
Iglesia San Francisco

Dag 6:
Salta - Jujuy - Tilcara (RN9/RN66, 208 km)

Dag seks av vår ekspidisjon i nord startet dårlig. Skikkelig dårlig. Etter frokost var det dags for å hente bilen og pakke opp for avreise til Tilcara. Synet som møtte Jarle var ikke særlig bra. Et digert hull i bakruta var vanskelig å overse.
Our car in Salta
Etter en tur innom politiet og Europcar var vi to timer senere klare for avreise i ny bil. Første del av turen gikk unna i en fei på kjedelige motorveier. En lengre stopp ble det også da noen lokale hadde funnet ut at de skulle sperre veien og protestere litt. Vi kom oss nå gjennom til slutt og fra byen Jujuy begynte omgivelsene å bli mer spennende i det vi kjørte inn i Quebrada de Humahuaca, en Unesco World Heritage site som strekker seg helt opp til Bolivia.
Quebrada de Humahuaca
Etter noen timer gjennom fantastisk landskap kom vi frem til Tilcara, en liten by langt langt nord i Argentina. Her skulle vi tilbringe de to neste dagene. Vi var veldig spente på stedet vi skulle bo, omtalene fra Lonely Planet og TripAdvisor var veldig bra så forventingene var høye. Og wow hvilket sted det var. Rincon de Fuego var et konge sted.
Rincon de Fuego
Rincon de Fuego har en fantastisk atmosfære og en unik stil. Og ikke minst fantastiske hyggelige mennesker som bidrar til at opplevelsen blir noe man skriver hjem om. Vi forelsket oss helt i stedet og menneskene. Kvelden ble avsluttet med en super middag ved peisen og medbragt vin fra vingården Achawal Ferrer i Mendoza. Yummy!
Achawal Ferrer, Quimera 2006

Dag 7:
Tilcara - Salinas Grandes - Purmamarca - Uquia - Tilcara (RN9/RN52, 272 km)

Etter en deilig frokost med hjemmelaget brød var det dags for nok en utfart. Målet for dagen var en diger Saltsjø, Salinas Grandes noen timer fra Tilcara. Denne gangen hadde vi gjort litt bedre hjemmelekse og forsikret oss om at det var fine asfaltveier.
On the road
På turen var vi også innom Purmamarca, en liten koselig landsby beliggende ved foten av "Hill of Seven Colours". Ikke så mye action der gitt men avslappende og deilig.
Purmamarca
Bilturen opp til Salinas Grandes byr på fantastiske fjellveier som snegler seg opp fjellsiden til 4.200 meters høyde. Herfra ser man saltsjøen i det fjerne. Etter en liten tur i nedoverbakke kommer man til platået hvor saltsjøen dekker et enormt område.
Salinas Grandes, Argentina
Salinas Grandes er et nydelig syn både på avstand og på nært hold. Husk solbriller og solkrem!

Dag 8:
Tilcara - Jujuy - Salta (RN9, 177 km)

Det var litt trist å reise fra Tilcara. Vi hadde noen fantastiske dager hos Luciana og Martin på Rincon de Fuego og skulle gjerne blitt noen dager til.
Martin and Luciana @ Rincon de Fuego
For å få litt variasjon fra turen opp til Tilcara kjørte vi en litt annen vei fra Jujuy over til Salta. Vi var lovet asfalt vei hele turen over fjellet og det var det, men at veien ikke hadde plass til stort mer enn en bil i bredden var det ingen som sa noe om. Til tross for sykt mange 180 graders svinger og en del kvalme ble det en flott tur gjennom et nytt og spennende regnskog aktig landskap.
RN9, Tilcara - Salta
Vel tilbake i Salta var det deilig å få levert leiebilen og nyte et siste deilig kjøttstykke med tilhørende Malbec vin. Blitt noen kilo kjøtt og noen liter Malbec vin de siste ukene gitt :-)
Rib Eye steak with eggs
Fra Salta går turen videre til Iguazu Falls nord/vest i landet på grensa til Brasil. Etter å ha vurdert om vi skulle ta buss (22 timer) spadde vi opp penga som skulle til for å fly over i stede. Med mer enn 4.000 kilometer på landeveien er vi begge litt mettet på buss/bil transport for denne gang.

Hasta la vista!


2 kommentarer:

Kjersti til hverdags sa...

Utrolig fine bilder og litt spenning i hverdagen! Ser jo på planen at dere snart er i Norge igjen, dette har gått fort!

Jarle Naustvik sa...

Hei Kjersti,

Takk for mange fine kommentarer. Kjempehyggelig at du følger med oss på tur og liker det du leser. Er ikke lenge igjen nå nei. Feiret 6 måneder på tur med en caipirinha på stranden i dag og mimret litt. Gått så utrolig kjapt siden avreise fra Oslo. Nå er det under 10 dager til vi er hjemme igjen. Gleder oss nå til det også

Masse hilsen
Helene og Jarle

Related Posts with Thumbnails